de gamle kvinnene som vet alt

jeg vil hjem. hjem til mamma. og rannveig. og tante ida er der og. hun har jeg ikke snakket så mye om. det var litt rart på slutten. men hun betydde mye for meg i ungdomstiden. hun fortjener å bli hedret hun og. hun hadde mange verdier jeg ser opp til. hun var der, hun sa alltid ja, inkluderte alltid alle, og hun lyttet og støttet.

jeg føler meg svak i armene. og kroppen og beina. jeg orker ingenting. det uroer meg. jeg kan ikke bare legge meg ned. jeg vil ikke bare legge meg ned. jeg vil være mamma. og kjæreste. og venninne. og lage hage. og tak over balkongen. og mat. jeg vil lage masse god mat.

 
jeg har sovet i hele natt. la meg ikke sent heller. men jeg er likevel så trøtt. jeg må bare legge meg ned. det er blå himmel og strålende sol og vinden blåser kraftig og roper vååår! det er ikke tid nå for å legge seg ned. motstand. jeg vil ikke. vil ikke. eller tør ikke? jeg tør ikke. da kommer det sorte hullet og tar meg. og tar meg med til mamma og rannveig. og da vil jeg bare være hos dem. jeg vil være der hos dem. hos de gamle kvinnene. der alt er lys. og alle er ett. og de gamle kvinnene vet alt. de vet alt.