det var en gang en drage

mamma. mamma går igjen. temaet mamma, altså. å være mamma er den største velsignelsen jeg har i dette livet. jeg skulle ha fem barn, jeg. jeg får nok ikke fem barn. men jeg visste jeg skulle ha en datter. jeg skrev alltid til dattera mi, da jeg skrev dagbøker som ungdom. da kalte jeg henne dorothea. dattera mi heter ikke dorothea. hun heter noe mye finere. og hun er verdens fineste.

 
å være mamma er den største velsignelse og berikelse. men også det som gjør aller aller vondest, når jeg ikke klarer å være den mammaen jeg ønsker. når jeg ikke er den mammaen jeg syns dattera mi fortjener å ha. det gjør vondere enn alt annet. samtidig er det å være mamma noe jeg rår over. ulikt de andre vonde tingene, som jeg ikke rår over. gjør jeg feil som mamma, kan jeg reparere. jeg kan si unnskyld og gjenopprette båndet. gud, så takknemlig jeg er for det. og det har jeg av og til trøstet meg med.

jeg kom over noen skriblerier og strektegninger fra et par år tilbake som jeg vil dele. det er en minihistorie som handler om en drage, som til vanlig lever som menneskemamma. jeg tegna det litt som en tegneserie. det er ikke en helt sann historie, men muligens littegranne basert på og spunnet ut fra noe jeg har opplevd. her er den:

det var en gang en jente. hun hadde en mamma. mamman elsket jenta så mye at det nesten ikke går.

noen ganger klemte mamman jenta så masse at jenta ble lei.

noen ganger blir mamman sur eller streng eller irritert. da blir jenta lei seg. hun syns det er urettferdig.

en gang hendte det at jenta begynte å gråte. og mamman klarte ikke å trøste.

mamman gikk. jenta så på og ble lei seg. da følte hun seg alene. og ensom og redd.

mamman sitter i et annet rom. jenta ligger og gråter stille for seg selv.

så kom hedigvis mormor og trøsta jenta. 

"var du lei deg?" sier mormor.

"ja, " sier jenta. 

"ble mamma streng?" spør mormor. 

"ja," svarer jenta. 

"hvorfor det da?" lurer mormor. 

"vet ikke," sier jenta. 

"å nei," sier mormor, "da var det sikkert noe galt med mamma da." 

"ja," sier jenta. "det er mamma sin skyld. det sier mamma til meg."

"sier hun det?" spør mormor.

"ja, siden hun blir streng og irritert og sur og sint selv om jeg ikke har gjort noe galt. og da er det ikke min feil, det er mamma sin feil sjøl, sier mamma"

***

mamma er en drage. de fleste er redd for drager. jeg og, noen ganger. men egentlig vet jeg at det ikke er farlig. det er bare mamma som er lei seg eller har vondt inni kroppen sin eller noe sånt. men drager kan sprute ild. det kan mamma og. små barn må passe seg så de ikke kommer for nærme, for da kan hun bli illsint og brenne dem opp med ilden sin.

mormor var også en drage. hun er død nå. men hun var den sinteste. hun brølte høyt. det har mamma fortalt.