forsinket sorg

for to år siden gikk jeg på sorgsirkel, et kurs med en fast gruppe over flere ganger. ikke fordi jeg sørget. jeg sørget ikke i det hele tatt. jeg var full av livslyst og var ute på mye gøy hele tiden - fortsatt. men det var noen jeg kjente som arrangerte kurset og jeg ble med for å støtte og for å lære, og fordi jeg kjente flere som var med. jeg husker at på en av delingene vi hadde sa jeg at jeg så på livet som en lekeplass - en plass å boltre seg og utforske alt spennende!

 
vi lærte blant annet litt sorgteori. læreren sa at sorg kommer på forskjellige måter og til forskjellige tider. noen sørger med en gang etter et tap, andre får kanskje ikke kontakt med sorgen før en stund etterpå. men man kan som regel ikke flykte fra den. den kommer og henter deg på et tidspunkt. læreren sa at for henne hadde angsten vært portalen inn til den sorgen som hun hadde båret på. og vi lærte at når en først kommer i kontakt med sorgen, selv om det er lenge etter tapet, så vil det kunne oppleves som om en nettopp har mistet det en sørger over.

 
jeg hadde ikke regnet med at dette gjaldt meg. jeg tenkte at dette gjelder for mennesker som undertrykker følelsene sine. hvor ting blir usagt og ikke snakket om. jeg har jo snakket høl i hue på alle som ville høre, om mamma. jeg elsker å snakke om mamma. har alltid gjort. dagen etter at hun døde, var jeg på skolen og fortalte alle klassekameratene mine hvordan gårsdagen hadde forløpet seg. noen av jentene gråt. jeg gråt ikke. jeg bare fortalte alt åpent og trøstet vennene mine som ble lei seg på mine vegne.

da jeg var liten og det ennå bare var mamma og meg, da vi bodde i loftsleiligheten på løkka, pleide vi på lørdager å sette på høy musikk mens vi vaska huset. mamma vaska golvet med gule gummihansker og fille, og jeg fikk en sprayflaske og en nal og en tørr fille, som jeg brukte på vinduene. de store vinduene ut mot tak-balkongen. og det var blå himmel og vi hadde balkongdøra åpen, for det var vårluft og deilig. og vi hørte på enya og cranberries.

jeg ante ikke at sorgen over mamma ventet på meg. og at den skulle være så brutal. den river meg i stykker. det tok meg 18 år. 

Everything's stinking, when you're not around

And in the night, I could be helpless

I could be lonely

And in the day, everything's complex

There's nothing simple when I'm not around you

But I'll miss you when you're gone

That is what I do,

And it's going to carry on

That is what I do

Hold onto my hands, I feel I'm sinking, sinking without you

And to my mind, everything's stinking, stinking without you

And I'll miss you when you're gone

That is what I do

(redigert varsjon av "when you're gone" av the cranberries)

https://open.spotify.com/track/2Qdnk7tbc4onLOIPd1eSNE?si=eabb8240c424476b

mamma, meg og pappa 1991